Body and mind on the edge

Sprenge grenser, bryte regler, møte det uforutsigbare, improvisere.

Hvor mye kan kan kroppen din tåle, og hvor langt kan du strekke din mentale kapasitet? Dette var kjernen i debatten hvor medisin (Alf Brubakk), psykologi (Lisa Vivoll Straume) og improvisasjon (Bjørn Alterhaug) ga salen innblikk i hva forskerverden mener om dette. Debatten blir lagt ut på NTNUs sider, jeg skal linke den opp når den er klar. Til da skal jeg gi dere en kortversjon av mitt bidrag her. 

Bjørn Alterhaug ga oss en intro på improvisasjon

Psykologien setter ofte patologiske merkelapper på personligheter, atferd, reaksjonsmønster etc. Og det har ikke vært så annerledes i vår higen etter å forstå ekstremsporten. Den tradisjonelle forklaringsmodellen på denne typen atferd handler ofte om personlighetsforstyrrelser (borderline, sensation seekers etc), og at handlingen er en flukt fra virkeligheten eller følelsesmessige problemer. Jeg har lyst å utfordre dette perspektivet fordi jeg mener at måten de utøver sin lidenskap på kan lære oss ganske mye om både selv-realisering, selv-regulering, planmessighet og mestring. 

Det å utsette seg selv for potensielt livstruende fare er ikke nødvendigvis et sykdomstegn. Tvert i mot kan mange sider ved ekstremsportsatferd være et tegn på sunn og fornuftig tanke- og følelsesregulering. Dette blir mer tydelig om vi tar utgangspunkt i opplevelsene de har. 

Ekstremsport kan være sentral i personlig vekst og utvikling
• Å bli konfrontert med frykt for døden eller døden selv gir livet en ny, betydningsfull positiv mening. Mekanismene er ikke så ulik de vi ser i etterkant av traume. Mange mennesker som opplever vanskelige hendelser i livet rapporterer å vokse på det i etterkant. 
• Å mestre naturens elementer appellerer til en dypere fullkommenhet og en sterkere tilstedeværelse.

Ekstremsport kan være en kilde til transendens
• Opplevelser som ligger utenfor eller over den menneskelige grense for personlig forståelse. Mennesker har til alle tider søkt denne form for eksistensiell væren i blant annet både kunst, meditasjon og aktivitet. 
• De utvikler holdninger og verdier som setter livet i perspektiv. Det er blant annet gjort endel forskning på hvordan ekstermsport gjør utøver mer ydmyk. De innser sine begrensninger og utvikler en større respekt for både omgivelsene, livet og naturen. 

Ekstremsportutøvere beholder roen til tross for ekstrem frykt
• Dette setter til side genetisk predisponerte reaksjonsmønster (fight, flight, freeze-respons)
• Dette krever teknikker for mestring og selvregulering som andre mennesker kan lære av
• Dette utfordrer den tradisjonelle forklaringsmodellen om at ekstremsport er "flukt fra følelser", og indikerer at de må være særdeles dyktig på å regulere egne følelser.

Ekstremsportutøvere er ikke så annerledes alle andre mennesker - de søker den strevsomme lykken
• FLYT handler om å bli så oppslukt og fokusert i det du gjør at du glemmer tid og sted, til og med deg selv. Les mer om flyt her. Dette er en opplevelse alle mennesker søker, den oppleves relativt lik for alle, men intensiteten kan variere, og ikke minst situasjonene. Noen finner denne lykken når de spiller musikk, noen finner den når de fisker, andre når de hopper fra fjellhyller. Det er ikke noe sykelig ved det, det er tvert i mot et sunnhetstegn. 

Så avslutningsvis; jeg har stor tiltro til den tradisjonelle psykologien og dens bidrag til å forstå "avvikende" atferd. Og det er helt klart mange ekstremsportutøvere som faller inn under den patologiske forklaringsmodellen. Men det er et utilstrekkelig perspektiv, og gjennom deltakelsen i ekstremportveko i Voss har jeg sett noen av de styrkene og ressursene disse menneskene sitter på. Her er en kilde til viktig kunnskap om både selv-realisering og regulering av tanke/følelse som kan komme andre mennesker til gode. 

Lisa