Superhumans

Superhumans and the feeling of flow. 

Innholdsrike og lærerike dager i Romsdalen er på tape nå, kamerafolk og flyvende menn har pakket sammen og vendt nesen hjemover.
Jeg sitter på Fru Grimstad og venter på toget, og bruker tiden til å drikke deilig kaffe mens inntrykkene får synke inn. Og de er det mange av.

Også denne uken har dreid seg om ”body and mind on the edge” – på alle måter. Jeg har vært med American History Channel for å lage en episode om Jokke Sommer og hans lidenskap; proximity flying med wingsuit. Programmet heter Superhumans, og handler om mennesker som sprenger grenser og gjør ting man aldri trodde var mulig. Mange av hovedpersonene som deltok forrige sesong er mennesker med medfødte defekter eller effekter, andre har lært seg å mestre kropp eller natur på en måte som er ganske eksepsjonelt (se her for et utdrag). Jokke er eksepsjonell fordi han flyr på en måte mange før ikke trodde var mulig, men alltid har drømt om.

Location ved Romsdalshorn, Lee fra American History Channel

Mitt bidrag har primært handlet om opplevelsen FLYT, og hvordan det er mulig å strekke den mentale kapasiteten så langt som han gjør. Både når det gjelder regulering av frykt men også beslutningstaking under den typen stress som oppstår når du flyr en meter over bakken i 200 km/t, med bare et tøystykke mellom armene. Han har selvsagt skjerm på ryggen, men det hjelper lite så lenge han ikke når høyde til å trekke.

På det mentale ligger hans styrke blant annet i forberedelsen gjennom visualisering (i følge han selv bruker han 80% av dagen til å visualisere at han flyr), i forkant av hoppet gjennom å regulere frykt til å bli en ressurs for å gjøre kropp og sinn klar for utfordringen; i flyvingen gjennom ekstrem rask reaksjonstid og både evne og vilje til å sprenge grenser som foreløpig er innenfor det han mestrer.

Jokke Sommer og Lisa Vivoll Straume

Jeg mener i utgangspunktet at det Jokke gjør, er det også mange andre som kan gjøre, gitt at de får like mye trening som han har, er like lidenskapelig opptatt av det, og har utstyret som kreves (for eksempel vingedrakt). I tillegg har han en stor fordel med sine 58 kg. Så har han selvsagt et annet genetisk utgangspunkt enn mange andre, men det ikke den primære årsaken til at han kan fly som han gjør. Det er likevel eksepsjonelt, og for meg er opplevelsen fantastisk selv fra bakken.

Det var også både eksepsjonelt og fantastisk å møte Daniel Browning Smith, programmets host (se her). Kombinasjonen mellom to typer medfødte muskel og leddsykdommer gjør at han kan vri både muskler og ledd i ubegripelige retninger, og at han ikke føler smerte som oss andre. Jeg var ikke klar over dette da vi møttes på onsdag, så jeg fikk meg mildt sagt noen overraskelser før jeg spurte hva i alle dager han holdt på med. Første gang satt i vi i bilen å diskuterte plottet på programmet, i en pause mellom to opptak. Daniel satt i forsetet, jeg i baksetet. Jeg registrerte at både armer og bein så ut til å peke en helt annen retning enn normalt, men når han skulle svare meg på et spm, snur han hodet hele veien rundt UTEN å endre stilling på resten av kroppen. Jeg har aldri sett noe lignende, jeg trodde ikke mine egne øyner! Det kom mange sære formasjoner de neste dagene, og i går kveld ga han oss en liten demo på hva han egentlig kan gjøre med kroppen. Uforglemmelig. Superhuman.

Daniel Browning Smith - the world's most flexible man

- Lisa