Mindfulness

Ved å trene på oppmerksomt nærvær bedrer du livskvaliteten og helsen din.

Allerede i 2004 gikk National Institute for Health and Clinical Excellence (UK) ut og anbefalte mindfulness som et prioritert behandlingsopplegg i kognitiv terapi for mennesker med depresjon. Oppmerksomt nærvær, som er den vanligste oversettelsen til norsk, handler om å trene opp evnen til å forholde seg til det man opplever uten forsøk på å kontrollere eller endre tanker og følelser som oppstår. Gjennom massiv forskning på området bygger man empiriske støtte for de positive effektene av mindfulness, og flere undersøkelser rapporterer om økt velvære, fokus og livskvalitet gjennom praktisering. I andre seriøse studier finner man målbare endringer i hjerneaktiviteten, spesielt i områder som er sentrale med tanke på stress, empati, selvfølelse og hukommelse. Når vi trener på å forholde oss til situasjoner eller oss selv uten å dømme det vi opplever, blir det mindre aktivitet i amygdala, som er hjernens senter for å prosessere følelser. Dette reduserer fysiske stressreaksjoner i kroppen og gjør det lettere å håndtere ubehagelige følelser eller uønskede tanker som for eksempel sinne, angst eller fobier. Noen av øvelsene er mer effektiv enn vanlig hvile for å oppnå rask avspenning og har også blitt et viktig verktøy for å takle smerte.

Selv om mindfulness handler om å skape indre ro og har røtter i buddhistisk tradisjon, trenger man ingen bestemt tro eller filosofi for at det skal virke. Målet med trening på mindfulness er å akseptere det man opplever i nået fullt ut gjennom å innta en observerende og nøytral holdning og la sinnets spontane tankestrøm slippe til, uten å styre i en bestemt retning. Flere skoler i USA gjennomfører profesjonell undervisning i mindfulness med svært gode resultater. Dette skaper elever med økt selvtillit som er mer åpne og mottakelige for ny læring gjennom sterkere fokus og konsentrasjon om undervisningen. Elevene forteller at de legger bedre merke til detaljer og at de setter større pris på det de opplever i skolehverdagen. Lærerne rapporterer om mer ro i klasserommet og at elevene er flinkere til å anerkjenne og respektere hverandre. Deler av det amerikanske forsvaret er i gang med prosjekt ”mind fitness” hvor de trener soldatene i meditasjons- og pusteøvelser som skal hjelpe dem til å treffe raske og riktige avgjørelser i krevende situasjoner. Også i høyprestasjonsmiljøer som toppidrett og i ansvarsfulle stillinger i arbeidslivet, er metoden nyttig for å gjøre kloke valg under press.

En av de vanligste teknikkene er å bruke pusten som et anker der du skal følge med på eget åndedrett og vende tilbake til åndedrettet når du oppdager at tankene har tatt seg en tur innom. Du kan starte med følgende øvelse:

  • Sitt behagelig med ryggen rak og la armene falle ned.
  • Lukk øynene og legg merke til hvordan din kropp kjennes mot underlaget, hvordan føttene berører gulvet. Kjenn at du slapper av.
  • Fokuser deretter på pusten din, følg et åndedrag fra luften trekkes inn gjennom nesen, fyller dine lunger og at magen beveger seg i takt med pusten.
  • Ditt fokus videre er nå å holde bevisstheten på pusten og hvordan den kjennes i kroppen. Følg hvert åndredrag inn og ut.
  • Aksepter og anerkjenn alle tanker, bilder og følelser som kommer opp. Legg merke til hva det er. Deretter skal du vennlig, men bestemt rette
  • oppmerksomheten tilbake til pusten.

Gjennom oppmerksomhet på pusten og andre tilsvarende øvelser, trener vi evnen til å møte det vi opplever med nysgjerrighet, undring og en mer vennlig holdning. Gjentatt trening gjør oss i stand til å takle negative følelser mer effektivt fordi man bryter automatisert mønstre og danner nye hjernestrukturer som hjelper oss til mestring og selvkontroll.

Mindfulness er mer enn å redusere eller fjerne menneskelige lidelser, det er like mye en metode for å øke din velvære og livskvalitet gjennom å oppdage, utforske og anvende mer av dine styrker, talenter og ressurser. Dette bygger på vår evne til mental tilstedeværelse og hvordan vi forholder oss til det som skjer her og nå. Akkurat dette øyeblikket får du aldri igjen, hvorfor ikke benytte det til noe konstruktivt?

”Yesterday is history. Tomorrow is a mystery. Today is a gift. That´s why we call it the present.”