Positiv psykologi – om å tenke positivt?

Nei – positiv psykologi handler ikke om å tenke positivt. Det kan noen ganger handle om å tenke negativt, eller om å anerkjenne betydningen av negative følelser. Den lettvinte kommersielle tilnærmingen til fagfeltet er primært et resultat av medias og ufaglærtes snarveier til overskrifter som selger godt. Så hva er det egentlig?

Positiv psykologi defineres ofte som vitenskapelige studiet av hva som gjør livet godt å leve. I dette ligger ideen om at et godt liv er mye mer enn å føle godt – det handler også om å fungere godt. I sistnevnte favnes betydningen av å streve, overkomme motgang, gå utenfor komfortsonen og være i læring og utvikling.

Historisk sett har psykologien en tradisjon for å være sykdomsorientert, og bygger på en medisinsk modell hvor man tar utgangspunkt i problemene, diagnostiserer dem og behandler dem. Positiv psykologi handler om å flytte fokuset fra sårbarhet og sykdom, til menneskelige styrker og ressurser. Ikke som et alternativ til den tradisjonelle tilnærmingen, men som et komplementært perspektiv. Positiv psykologi er altså ikke et eget fagfelt, men et perspektiv vi kan anvende i ulike fagfelt, for eksempel utviklingspsykologi, organisasjonspsykologi, idrett eller eldreomsorg. Sentralt for denne tilnærmingen er at mental helse annet enn fravær av mental sykdom, mot er noe mer enn fravær av feighet, lykke er noe mer enn fravær av depresjon, og langtidsfriske ansatte skapes ikke av å ta bort risikofaktorer for langtidssyke.

Positiv psykologi er ikke nytt. Begrepet ble introdusert av Maslow i 1954, hvor han etterspurte et større fokus på menneskelige styrker og ressurser, og betydningen av positive opplevelser og personlig vekst. I 1998 ble begrepet ”re-lansert” av Martin Seligman da han som nyvalgt president i den amerikanske psykologforeningen satte et strategisk mål om å utvide psykologiens tilnærming, og valgte å sette fokus på kunnskap om hva som gjør livet verdt å leve.

Interessen for positiv psykologi har økt enormt de siste tiårene, både innen psykologisk forskning og ellers i samfunnet. Denne massive interessen har generert ny kunnskap både innen teori og praksis, og vi ser også en økning i hvordan denne forskningen gir psykologien en større praktisk anvendbarhet i arbeid med både individer, organisasjoner og samfunn for øvrig.

MIND: er opptatt av menneskelige styrker og ressurser, og hva som skal til for at mennesker kan fungere på sitt beste. MIND: har en tung faglig forankring i fagfeltet, og våre konsepter og tjenester er bygget på egen og nyere forskning innen positiv psykologi. Vi samarbeider med flere forskere i det internasjonale miljøet, og bidrar både med forskning og undervisning på internasjonale universitet.